HORE

flere ti-talls tusen. nei. hundre kanskje til og med millionervis av jenter blir kalt hore, og jeg kan love deg; 99% fortjener det ikke. Under den kategorien finner du meg. Det er et ømt emne og får jeg ordet slengt i trynet uansett hvem det er knuses jeg helt ned og får vanskligheter for og puste. I 8. og 9.kl ble jeg kalt dette ordet alt for mye, jeg ble spurt hvor / når jeg fikk puppeinplantatene mine, hvem som betalte, hvor mye det kosta, om det hjalp på kundelista. Jeg ble spurt om hvor mye de skulle ha i timen og hvor "down and dirty" jeg var villig til og gå. Ansiktet mitt var helt stramt, ingen tårer, inget smil. Når jeg møter disse eksakte guttene på fest eller lignende, later de som ingenting. Som om de ikke hadde sagt noe fornermende til noen og ihvertfall ikke meg. Som om de ikke forsto hva slags smerte de påførte meg, på innsiden.

I 10.klasse, fikk jeg nesten full fred. Guttene i klassen prøvde seg til tider, men skjønte fort at det var meningsløst! Så la jeg det fra meg på en måte, jeg viste de ikke kunne skade meg lenger, men merket ofte at det var der. Så kom dagen hvor jeg virkelig forsto at det var greit og være lei seg, forbanna og egentlig føle hva jeg ville, føle mine følelser istede for alle andres. Det var noe mennesker fra noe slags mobbeombud og holdt foredrag på skola. Plutselig kommer det et bildet opp på skjermen. Jeg kunne  tydelig lese; HORE!!! av mobilen det var tatt bilde av. jeg viste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. jeg begynte og hylgrine. heldig som jeg er gråter jeg ganske så stille. jeg bare skjelver veldig og det tårene triller som om øynene mine var en delt, men  like fungerende niagra falls. etter foredraget sneik jeg meg inn på en do og tok meg sammen, gikk tilbake til timen og avsluttet dagen. Når jeg kom hjem gråt jeg. Bare gråt.

året gikk, sommeren kom! Jeg møtte guttene på fest og litt her og der da stakk inni meg, men som jeg ofte sier : jeg overlever. Jeg flytte til SFJ og alt så ut til og bli helt perfekt... helt til i går. Selvfølgelig har jeg hatt mine gode og dårlige dager siden jeg kom, men jeg kunne ikke vente på at 22.09.12 skulle bli ferdig! Den følelsen startet på skolebussen kl 08:12 på morran. En gutt jeg er utrolig glad i. Som jeg har respekt for og som jeg alltid vil være her for. En som vet alt om fortiden min med det gjellende emnet. HAN. kalte meg hore.(vi kaller han L) Jeg følte hele meg skalv som Japan under jordskjelvet i fjor. og Niagra Falls fulgte like etter. Takk gud og alt hellig på denne jord for den jeg ser på som den største velsignelsen jeg har. Thea. Uten henne hadde jeg ikke komt meg av bussen en gang.

Jeg var veldig ufokusert resten av dagen, noe som passet utrolig dårlig for meg, men ; Jeg overlevde. Etter skola gikk jeg en kjapp tur innom bakern for og snakke med Thea om hvordan vi skulle gjøre ting, med tanke på at jeg måtte innom hybelen og hun hadde en avtale osv. I bakern sitter en fyr jeg har blitt litt kjent med, han går i paralellklassen (vi kaller han B). Etter at jeg har irritert Thea litt med hjelp av Ole Kristian går jeg bort for og tulle litt med B, først slenger han en litt rar kommentar og helt ut av det blå sier han klart og tydelig: Jeg er enig i det L sa om deg på bussen. På det tidspunktet var jeg ikke sikker på om beina mine ville klare og bære meg helt ut av skolen. Noe tvilsomt prøvde jeg meg, jeg skalv men kom meg ut.

Jeg orker rett og slett ikke skrive mer om i går nå, men jeg er nødt til og nok en gang si; TUSEN TAKK <3 , til Thea Karoline, Amanda og Ina! hadde ikke komt meg gjennom dagen uten de.

hore: En gutt eller jente som gir seksuellehandligner til hvem som helst mot betaling.

& ironisk nok gutter, eirik, jonas, martin, L og B : Jenta du kalte hore er jomfru

Head up // Stay strong // Be brave